28.11.10

Tiden strekker ikke til!

Som dere sikker har forstått, er det ikke helt den store aktiviteten inne på bloggen min om dagen.
Jeg får ikke tiden til å strekke til, med dårlig helse og mye som skal planlegges til jul.

Og ja, alle som ser meg, sier. Men kjære du ser så bra ut. Og jeg svarer som sant er , at ja det er de dagene jeg orker å komme meg ut. Utrolig hva sminke og nyvasket hår gjør. :-))

Så nå om dagen prøver jeg å holde hjulene i gang slik at julegaver som skal strikkes, og andre gjøre mål til jul blir ferdig.

Men jeg kommer sterkere tilbak, da det værste har gitt seg. Og da skal jeg vise dere hva jeg har strikket og høre litt om min hverdag igjen.

10.11.10

JULEGAVER TIL UTLODDING!

Jeg er medlem av REVMATIKERFORENINGEN, har jeg strikket noe gaver til utlodding.

Skjerf, strikket rundt, Garnet er Bris. Mønsteret fant jeg på Garnstudio.



Og her har jeg strikket en lue etter eget hode, med litt hjelp fra gode venner på strikkekafê. Også denne baggy luen er strikket i bris.


Pannebånd i restegarn fra Alpakka.



I manko av boken til Arne og Carlos, har jeg strikket mine egen julekuler, og her er de to første eksemplarene.
Mønsteret på kulene har jeg laget sjøl.

7.11.10

ENDELIG KAN JEG VISE FREM STRIKKK!

Så kan jeg vise frem noe smått jeg har strikket på en meget lang stund. Har aldri i mitt liv brukt så lang tid på å strikke en liten guttegenser i 4 år. Men her kan jeg da vise frem det endelige resultatet.

Fra fronten:



Bak:



Så fikk lillesøsteren hannes denne kjolen.



Den lille jenta hadde danset i kjolen resten av kvelden og hennes storebror hadde vært fasinert av de fine froskeknappene. Genser var ikke så viktig som knappene. Men det er jo typisk små gutter.

Jeg har også strikket noen oppvaskkluter, men de er tatt i bruk og ligger i vasken.

EN LITEN OPPDATTERING!

Som tiden flyr og jeg har ingen unnskyldning. Men er ikke strikkelysten til stede så blir det helt dødt.

Og så har jeg hatt en stor sorg, for en av mine puser måtte avlives i september.

Lady ble en gammel jente på 12,5 år. Ikke verst for en katt. Hun fikk full nyresvikt og det var ikke noe vi kunne gjøre for henne.
Vi fikk henne hjem til oss i mai 1998, en liten deilig sort og hvit langhåret pusejente fra FOD OSLO



Fra en blogg venn på Katteprat fikk jeg dette diktet her. Et nydelig dikt i mine øyne.



Når du mister en venn.

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå-
Alt er slutt......,det er over nå.

Jeg legger mitt hode ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldring mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.


Jeg må reise meg, sier de,- jeg går
mot en dør.
Der ute går livet som før-.
Jeg snur meg- du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville-.
Skrike vil ut, men jeg lukker min munn.


Hvem var det som sa" Bare en katt"......*