7.11.10

EN LITEN OPPDATTERING!

Som tiden flyr og jeg har ingen unnskyldning. Men er ikke strikkelysten til stede så blir det helt dødt.

Og så har jeg hatt en stor sorg, for en av mine puser måtte avlives i september.

Lady ble en gammel jente på 12,5 år. Ikke verst for en katt. Hun fikk full nyresvikt og det var ikke noe vi kunne gjøre for henne.
Vi fikk henne hjem til oss i mai 1998, en liten deilig sort og hvit langhåret pusejente fra FOD OSLO



Fra en blogg venn på Katteprat fikk jeg dette diktet her. Et nydelig dikt i mine øyne.



Når du mister en venn.

Jeg stryker over din gylne pels,
men halen din slår ikke mer.
Øynene dine er lukket igjen
over øyne som ikke ser.
Ditt gylne hjerte har sluttet å slå-
aldri mer løpe, hoppe, gå-
Alt er slutt......,det er over nå.

Jeg legger mitt hode ned mot ditt,
og tårene drypper som blod.
Aldring mer skal det bli som før-
aldri mer "oss to".
Som isende kulde inni meg
kjenner jeg noe dør med deg.


Jeg må reise meg, sier de,- jeg går
mot en dør.
Der ute går livet som før-.
Jeg snur meg- du ligger så livløs og stille.
Du kan ikke komme, selv om du ville-.
Skrike vil ut, men jeg lukker min munn.


Hvem var det som sa" Bare en katt"......*


1 kommentar:

Kristin sa...

Hei!
Jeg ramlet tilfeldigvis over bloggen din, og falt pladask for strikke- og katte-damen. Jeg er veldig glad i både katter og strikking. Så leste jeg diktet til katten du måtte avlive, og tårene triller. Katten min er 16,5 år og har kreft i den ene patten. Men hun har det godt, ingen smerter stort sett, hun leker, spiser og trives. Så så lenge hun har det bra gjør vi ingenting. Men jeg er redd vi må gjøre noe snart, for hun blir slappere. Jeg gruer meg så til den dagen kommer.

Hilsen kattegale Kristin.